søndag 9. februar 2014

Har det alltid vært så hardt?

Spørsmålet stilte jeg meg selv gang på gang i november og desember.
- Nei, jeg er sikkert bare sliten og stressa av eksamensmas og press fra mange kanter.

Eksamen kom og gikk.  burde jeg da føle meg mindre frustrert og utslitt.
- Det er sikkert bare etterdønningene av eksamen. Det blir bedre på juleferie!

Jula var fin, med selskapeligheter, gaver og kos. Jeg sukket fortsatt fortvilet, og kunne ikke forstå annet enn at det hadde vært så strevsomt hele veien.
- Rådvill.

Så kom januar. Vi kom hjem igjen. Plutselig var hun bevegelig og på tur rundt i hele leiligheten, seilende bortover gulvet som en oljet sel.
- Humøret stiger. Aner jeg at det faktisk blir bedre?

Der! Der kunne hun sette seg opp på egenhånd. Å leke med begge hender og å nå opp til flere ting. Det er klart det er morsommere enn å ligge strandet og immobil på magen!
- Nei, det har ikke alltid vært så hardt, og det kommer ikke alltid til å være det. Jeg puster lettere.



Hold motet oppe! Nye tider vil komme.

12 kommentarer:

  1. Nydelige bilder - sitter igjen med en god følelse :) Du har gjort en kjempegod jobb, og det kommer til og bli så gøyt i tiden som kommer :D Stå på! xx

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Jeg har så mye som jeg gleder meg til at jeg nesten sprekker :) Det er helt fantastisk å være mamma, samtidig som det er utrolig arbeidskrevende og frustrerende. Jammen bra de små er så søte, ellers hadde vi vel gitt opp, alle sammen ;)

      Slett
  2. Noen perioder av livet er tøffere enn andre, så må tempoet tilpasses arbeidskapasiteten og helsa, tenker jeg. Ikke gå på akkord med deg selv.

    Nydelig jente du har! og den dressen hun har på seg, skulle jeg gjerne hatt selv da jeg hadde baby.

    God uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har du så rett i, og det gjelder både for liten og stor. Når man har ansvar for en liten, betyr det bare at man får tøffe perioder når de små har det også ;)

      Tusen takk! Jeg har oppskriften på dressen hvis du vil ha den :)

      Ha en nydelig uke, du også!

      Slett
  3. Jeg synes det blir bedre og bedre å være mamma for hvert skritt Ola tar i utviklingen. Det er så mye lettere nå når jeg får mer respons. Og nå som han kryper klarer han å underholde seg selv 30-45 min av gangen. Det er digg.

    Nå må de bare sove godt, de små trollene våre <3 I natt var vi tilbake til våkning annen hver time. Gjesp. I morgen drar Ola og jeg alene til Haugesund. Da får pappan 4 (!!!) dager med sammenhengende søvn. Jeg er ikke misunnelig jeg altså ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ooops, I did it again. Jeg så kommentaren din like etter du postet den, og tenkte "den SKAL jeg svare på straks, jeg skal bare...", og vips, så hadde jeg glemt det. Håper du ser og aksepterer mitt sene svar ;)

      Jeg er helt enig i at det blir bedre og bedre. Det er så moro å følge de små i utviklingen! Hvert steg har sine utfordringer og sine gleder. Jeg er helt sikker på at de siste månedene hadde føltes lettere for alle om Alva hadde vært tidligere ute med å krype. Jeg har sett hvor frustrert hun var av å ligge på stedet hvil, uten å klare å gjøre det hun vil. Det ble så mye lettere da hun begynte å komme seg rundt - og mer utfordrende med barnesikring ;)

      Hehe, det er noe annet å være pappa. Vi har akkurat samme greia. I slutten av april skal snuppa og jeg være hjemme hos mamma og pappa i halvannen uke alene, og da får han masse fri til å sove og å gjøre akkurat det han selv vil. Åh, jeg er litt misunnelig, altså. Likevel vet jeg at jeg hadde savnet babyen min så enormt etter bare en halv dag, at jeg aldri hadde klart det. Ambivalensen, altså... ;)

      Slett
  4. Totally true. Snakket akkurat med en venninne om at det ble enormt mye letter ved 2, et merkbart hopp. Og så ble det ennå enklere nå når hun nesten er tre (så mye enklere at jeg synes nesten det kan gå an å få en til). Det var ikke akkurat "vanskelig" tidligere, bare intenst og søvnløst.. Kjenner *så* igjen den følelsen av at etter hver kneik kommer det bare en ny. Men som du sier, det går fremover! Og pent fotoarbeid, altså :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så jeg skal bare vente et par år til, så blir "alt" bra? Da er det godt vi har planlagt nestemann til omtrent rundt den tiden, da! Hihi ;)

      Jeg merker godt at hvert steg gjør noe lettere - og så kommer det en annen utfordring, ja. Det er neimen ikke lett å være småbarnsforelder! Vi får vel ikke fri noen gang. Når de er store nok til å dra ut selv, kommer vi til å sitte og bekymre oss for det i stedet for å sove også ;)

      Tusen takk! Håper du har hatt en flott helg, og får en strålende uke! :)

      Slett
  5. Å, du beskriver ting så godt, Vilde. Det er akkurat som jeg føler litt hvordan du har det, for du har en egen evne til å sette ord på erfaringer du gjør deg. Jeg tenker at det å bli mamma er noe av den største omveltningen vi kan komme borti i livet. Tenk - fra å kun ha oss selv å tenke på, og være opptatt av - går man til å få ansvaret for et nytt menneske. Det er klart det vil oppleves som utfordrende. Vi har jo ikke gjort noe lignende før! Nå skal man plutselig passe på at den lille har det godt, og at den får dekket behovene sine. Hvor blir det av en selv midt oppi det hele? Etter hvert som man får mer erfaring med å sjonglere mellom disse rollene, vil man også komme mer inn hvordan dette skal fungere. Og det er jo akkurat det du viser, Vilde - at jo mer du bli vant til situasjonen, og jo mer erfaring du får med å være mamma - jo lettere blir det. Det sies vel at hver alder har sin sjarm og utfordring, men akkurat overgangen fra å kun ha seg selv å tenke på - til å ha ansvar for et barn - er kanskje mest utfordrende den første tiden?
    Uansett tror jeg det er veldig bra at man er ærlig på det, og klarer å sette ord på det man føler. Det hjelper ofte bare å få et overblikk over situasjonen, så ser man også at følelsene man har ikke er så uvanlige likevel.

    Håper dere har kost dere masse i helga - med Valentinsdag og familiekos :-) Ha en fortsatt fin søndag! Stor klem <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er en stor omveltning. Ja, jeg visste jo at det kom til å bli det, men jeg visste likevel ikke hvordan det var. Det tror jeg er umulig å forutse før man står midt oppi det. Selv om jeg visste at jeg kom til å få mindre tid til å gjøre det jeg vil/må når jeg selv vil/må gjøre det, er det rimelig frustrerende iblant! ;)

      Jeg kan se tilbake på de siste månedene, men jeg husker egentlig veldig lite. Hvordan var det egentlig i starten? Ved 1 måned? Ved 2? Ved 3? Jeg vet ikke riktig. Likevel har jo erfaringene mine bygget meg opp til dit jeg er nå. Det er rart å tenke på at jeg har geleidet Alva fra en hjelpeløs liten bylt til en nysgjerrig skøyer av et sjarmtroll. Nå ser jeg at jeg er veldig stolt over hva jeg har gjort :) Takk for at du fikk meg til å se det! Ja, jeg har gjort feiltrinn, men mesteparten av tiden er jeg en god mor som sørger for å gi barnet mitt det hun trenger - og ikke minst elsker henne over alt på jord :)

      Vi har hatt en nydelig helg! Valentinsdatekveld på fredag (med roser, sjokolade, sushi, Ben & Jerry's og film) og besøk på lørdag. I dag har vært litt hard, men det er en annen historie ;) Klar for en ny uke, bare jeg får litt søvn i natt (*krysser fingrene*). Håper din helg også har vært super, og at uka di blir minst like bra! God søndagskveld og stooor klem til deg <3 :)

      Slett

  6. Disse bildene er så nydelige!! Vakre vakre Alva♥

    SvarSlett
  7. Nydelig.
    Noen ganger føler jeg meg tappet for krefter og humør selv om jeg ikke finner noen direkte årsak. Da er det fort gjort å føle at det feiler en noe. Men det beste man kan gjøre når man går igjennom slike perioder tror jeg er å være inderlig god og varm mot seg selv. Som man ville vært mot et lite barn. Vi trenger mye omsorg vi mammaer også. God klem til deg!

    SvarSlett