søndag 17. november 2013

Hva jeg ikke visste før henne

Da snakker jeg ikke om slike klisjeer som hvor lite småbarnsforeldre får sove om natta, hvor mye man må amme, eller hvor intenst slitsomt det kan være. Jeg snakker ikke om at babyer ikke liker å ligge på magen på gulvet i lengden, eller at ikke alle babyer sover når vogna står stille.

Tre ting har jeg lært.



Når hun er trøtt, gnir hun seg i øynene. Skikkelig. Med hele neven. Gni. Gni. Gni. Det er ikke bare en tegneseriegreie, altså.



Geipen kommer fram når hun blir redd, lei seg eller for sliten. En geip som i at hun vrenger hele underleppa ut i en overraskende karikatur. Da er vrælet ikke langt unna, og det er bare å rushe til unnsetning eller forskanse seg.



"Nam" er en virkelig lyd. En spiselyd når en baby får en spesielt god skje med mat i munnen. En faktisk eksisterende, ordentlig godlyd.


Hva jeg ikke enda vet: Hvor stor kjærlighet kan vokse seg.

12 kommentarer:

  1. Nydelig innlegg, kjære Vilde!

    SvarSlett
  2. Herlig! Man kan virkelig se hvor mye du elsker datteren din, Vilde. Fininger <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gjør virkelig det :) Det er merkelig med det, hvordan jeg bare kan bli mer og mer glad i noen for hvert sekund som går (på tross av at det er slitsomt iblant, hehe ;). Takk <3

      Slett
  3. Nydelig :) Kjenner meg godt igjen i at ho gnir seg i augene når ho er trøtt...og det med geipen! hehe ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hihi. Jeg tror det er fellestrekk som går igjen hos mange babyer <3 Så herlige! :D

      Slett
  4. Så nydelig innlegg!
    Og jeg vet, geipen<3 jeg elsker den, selv om jeg sevsagt ikke vil at baby skal være trist. Men åh, den er så skjønn uansett!

    SvarSlett
    Svar
    1. Geipen er utrolig søt <3 Selvfølgelig vil vi ikke at de skal gråte, men de er nå ganske søte da også. I hvert fall når hun gråter fordi hun er redd for (det helt ufarlige og snille) besøket, og jeg kan trøste henne ;)

      Slett
  5. Å, så nydelig! Det er mammakjærlighet på sitt beste <3
    Du får virkelig satt ord på det, Vilde. Og den lille jenta deres er bare til å spise opp! <3

    SvarSlett