Christstollen og småprat

Ingen jul uten...Christstollen! Over til det senere. Først skal jeg komme med litt hverdagspjatt, slik jeg pleide å gjøre før. Blogginnleggene mine hittil på denne bloggen har vært enten oppskriftsinnlegg, nesten kun med beskrivelse av oppskriften, eller (litt) gjennomtenkte innlegg om ting jeg ville fortelle om (livet med bebis). Det kan være litt koselig med bare skriverier uten mål og mening også - i hvert fall synes jeg det.



I dag har vært en litt tung dag. De siste ukene har vært preget av ganske urolige netter for snuppa og oss. Gang på gang våkner hun og skriker etter meg og puppen. Sender jeg pappaen for å trøste, bare skriker hun mer og mer. Det er kanskje den berømte separasjonsangsten hun opplever, og trenger hun meg skal hun også få meg. Likevel tar det på, altså!

Da hun bestemte at dagen startet 0500 i dag, var jeg alt annet enn blid. Faktisk tok det mange timer før jeg tødde opp fra min gretne, halvkomatiske tilstand, og orket å gjøre et forsøk være morsom og underholdende. Det finnes likevel lite som er så effektiv for å snu dårlige dager enn babylatter og kjærlige klask av babyhender i ansiktet - selv når disse kommer fra kilden som startet den slitsomme dagen i utgangspunktet.

Forsiden av årets julekort. Hun skulle egentlig være en marsipangris med det røde båndet i sløyfe rundt magen, men vi ga det opp til fordel for en fornøyd jente som fikk spise opp marsipangrisbåndet.

Ja, det ble en fin dag til slutt. Lillesnupp og jeg baset i senga etter Mr M var dratt på kveldsskift på jobben. Vi tullet og rullet til vi ble aldeles tussete. Deretter tok vi en tur til Solsiden, slik at den minste av oss fikk sove, og der kjøpte vi babyakebrett i julegave (til en viss b a b y...shhh...). Du skulle hørt lydene av ærefrykt og oppspilthet som kom ut av henne da vi var inne på Clas Ohlson! Åh, den som hadde den undrende nysgjerrigheten til et åtte måneder gammelt barn!

Baksiden av årets julekort. En tankefull engel.

Nå er jeg endelig ferdig med eksamen, og kan si (rope ut) at jeg har juleferie! Da blir jeg plutselig slått av antiklimakset som kommer etter eksamen: Hva skal jeg finne på nå? Det skal imidlertid ikke mye til å dikte opp et gjøremål eller to når jeg ser rundt meg i den småkaotiske, vesle leiligheten. Dessuten kan jeg jo blogge litt igjen ;) Det er godt å være ferdig med eksamensstresset!

Fram til utgangspunktet igjen; Christstollen. Jeg har forsøkt meg på en sunnere versjon av denne før, men denne versjonen er tusen ganger bedre. Jeg har gjort den uten tilsatt sukker, og erstattet marsipanen med malte mandler, egg og søtning. Dette er den beste julekaken jeg kan tenke meg; helst skal den ha store mengder saftige rosiner i seg, og helst spist med meierismør på. Vær så snill å prøve deg på en Christstollen i år - du vil ikke bli skuffet.

Christstollen

Gir 2 kaker/brød.

Fruktblanding:

• 400 g tørket frukt (rosiner, tørkede aprikoser i biter, svisker, ananas, mango...)
• en stor håndfull hakkede mandler
• 1/2 dl brun rom
• 1 vaniljestang
• revet skall av 1 økologisk appelsin
• revet skall av 1 økologisk sitron
• 1 1/2 dl vann

Deig:

• 200 g smør, smeltet
• 2 1/2 dl melk, fingervarm
• 1 pakke tørrgjær
• 2 dl Sukrin/Splenda
• 100 g malte mandler (mal selv eller kjøp her)
• 2 egg
• ca 15 dl hvetemel
• fruktblandingen

Topping (valgfritt):

• smør, smeltet
• melis/Sukrinmelis
• vaniljesukker/vaniljepulver

Fruktblanding: Bland alle ingrediensene i en kjele (del vaniljestangen i to og skrap oppi frøene, men ha også selve stangen oppi). Varm det opp til kokepunktet. Ta kjelen av plata, og la blandingen stå og godgjøre seg i minst 24 timer.

Deig: Bland det tørre, men hold litt tilbake på melmengden. Den ser vi an til slutt. Bland inn det våte, og til slutt fruktblandingen.(Til Mr M (som har et heller anstrengt forhold til tørket frukt) brukte jeg sjokoladebiter og cashewnøtter i stedet. Han var storfornøyd!) La den heve i ca 60 minutter på et lunt sted.

Del deigen i to, og kna den ut til en pølse, litt kortere enn et stekebrett. Lag "Christstollenform" på den ved å klemme den ene siden litt flat, og brette den mot toppen. La heve i 30 minutter til.

Stek brødene ved 200 grader i 30-40 minutter.

Topping: Mens brødene fortsatt er varme, pensler du dem med smeltet smør, og strør over melis eller Sukrinmelis blandet med rikelige mengder vaniljesukker. Jeg droppet melistoppingen, og penslet bare med smør. Dette er ikke nødvendig, men blir ekstra godt!

Se, så fantastisk deilige, stekte rosiner som stikker fram! Rosiner, altså... 

Meg, en mamma?

Det kan virke som om "mamma" er en kategori man flyttes over i når man får en baby. Personlighetstrekkene blir visket vekk til fordel for "mammarollen", og hva andre mammaer gjør definerer plutselig hva man burde gjøre og være. I hvert fall er dette følelsen jeg tar meg i å sitte med iblant.

Men, vent nå litt! Jeg er da fremdeles meg selv, er jeg ikke? Jeg er faktisk en introvert person med mye behov for alenetid. Selv om jeg trives godt i selskap, blir jeg relativt raskt sliten av å ha bryteren skrudd på "på" over lenger tid. Jeg er glad i kos, men jeg blir frustrert av å være "inntil" hele tiden. Jeg er mer glad i rolige aktiviteter framfor herjing og fysisk lek.



Da er det faktisk naturlig at jeg etterhvert blir lei av å være sammen med babyen hele tiden, og lengter etter leggetiden om kvelden. Det er ikke rart at jeg ikke orker å kose og stryke i mange timer i strekk, på tross av at jeg koser meg med det. Jeg behøver ikke å føle meg "feil" fordi jeg ikke alltid synes det er så gøy å kile, leke og aktivisere, men liker å ligge og slappe av på matta, og gleder meg til snuppa blir stor nok til at vi kan ha rolige lesestunder eller sitte og tegne sammen.



Det er greit at jeg kan ha fylt opp kvoten min med inntil-tid så grundig etter snuppas leggetid at jeg iblant kan bli småfrustrert om mannen vil holde rundt meg. Det er ikke rart at jeg ikke har vært på en eneste fest siden fødselen, sjeldent går ut av huset for annet enn å trille tur, koser meg mest i store joggebukser, og omtrent aldri har på meg sminke.

Jeg trenger å minnes på det iblant: Jeg er meg. Den samme jenta som jeg alltid har vært. Forskjellen er nå at jeg har en baby som jeg elsker over alt på jord, men som også kan irritere meg grenseløst. Jeg må se "meg selv om mamma" i lyset av hvem "jeg selv" er - ikke hvem andre er. Det høres kanskje banalt ut, men det er lett å glemme det oppi alt annet.

(Jeg sier ikke med dette at jeg ikke liker kos, samvær og aktiv lek - da ville jeg sittet dårlig i det her. Jeg elsker alle disse tingene. Det jeg imidlertid har funnet ut er at jeg trenger ikke å lure på om det er noe galt med meg fordi jeg ikke gjør det samme og føler det samme som "andre mammaer". Over og ut.)

Julenøtter

Dette er en re-post fra den gamle bloggen min - av tre grunner:

1) Jeg har for mye jeg burde gjøre til å prioritere blogging.
2) Jeg har likevel lyst til å blogge.
3) Disse nøttene er jo inn i granskauen snurre sprette meg rundt gode!

Uten å gå mer rundt (risengryns)grøten presenterer jeg her julens kanskje beste og sunneste godis.

Brente mandler

• 1/2 dl Sukrin eller Splenda (jeg bruker 50:50)
• 1 1/2 dl vann
• 1/2 ts salt
• 2 1/2 dl mandler

Kok opp sukrin/splenda, salt og vann i en stekepanne. Tilsett mandlene, og la dem koke på svak varme til væsken nesten er borte (30-50 minutter) og mandlene er brune og "gjennomstekte". Rør rundt iblant. Spre mandlene ut på et bakepapir og la dem avkjøle seg, før du skiller dem fra hverandre.

Jeg etterstekte mine mandler litt i stekeovnen (150ºC i ca 10 minutter), fordi jeg ikke syntes de var sprø nok da de hadde avkjølt seg. Om jeg hadde vært litt mer tålmodig med stekinga i første omgang, derimot, burde det bli perfekt.

Kanlekrydrede vaniljenøtter

• 1/2 eggehvite
• 1 ss vann
• 15 g vaniljeproteinpulver
• 2 ss sukrin
• 1/2 ts salt
• 1 ts kanel
• 1/4 ts ingefær
• 2 1/2 dl nøtter (jeg brukte valnøtter, cashewnøtter og hasselnøtter)

Pisk eggehvite og vann lett, til det skummer. Bland inn det tørre, og til slutt nøttene. Spre nøttene utover et bakebrett, og stek ved 150ºC til de er gyllenbrune, ca 30 minutter. Rør rundt et par ganger underveis. Avkjøl og nyt.

Spicy mandler

Det høres kanskje ut som en merkelig kombinasjon av smaker, men jeg lover at det er helt utrolig, fantastisk godt. Prøv, prøv, prøv!

• 1/2 eggehvite
• 1 ss vann
• 1 dl Sukrin eller Splenda
• 3/4 ts salt
• 1 ts tørket rosmarin
• 1/4 ts chilipulver
• 2 1/2 dl mandler

Pisk eggehviten lett med vann til den skummer. Bland inn krydder og til slutt nøtter. Bre nøttene utover et bakebrett, og stek dem ved 150ºC til de er gyllenbrune (ca 30 minutter).

Konfektbrownies med søtpotet

Vil du ha en sunn og god konfektkake? En som er myk og kremete, fyldig og kraftig? En du kan nyte i små biter - eller som du kan spise hele av selv? Let ikke lenger, for du har herved funnet den!

Ser den ikke riktig så julete også, i disse ventetider? 

(Jeg skal innrømme at jeg har klart å slette oppskriften etter jeg lagde den, så denne er skrevet etter hukommelsen. Jeg er imidlertid nesten hundre prosent sikker på at den er riktig. Rotehue...)

Søtpotetbrownies

• 1 medium søtpotet, ca 2 dl kokt og most
• 1 egg
• 50 g smeltet kokosolje
• 1/2 dl kokosmel
• 1/2 dl kakaopulver
• en klype salt
• stevia etter smak - valgfritt (søtpoteten er veldig søt i seg selv, så det er ikke sikkert det er nødvendig)

Stekes ved 180 grader i 20-25 minutter. Røra passer til en liten springform eller annen liten kakeform. Brownien smaker best rett fra kjøleskapet (eller fryseren).

Brød for små mager

En ting jeg har oppdaget, som jeg ikke var klar over før jeg "begynte med baby", er alt fokuset på jern. Spesielt når man lager all maten til babyen selv, er det mye mas om å sørge for tilstrekkelig jerninnhold. I ferdigkjøpt babygrøt er det tilsatt jern, men det er absolutt ikke noe problem å pimpe jernet i hjemmelaget mat heller! Jeg tok på meg saken, og bakte et brød fylt med jernrike ingredienser: Fullkorn, hirse, chiafrø og tørkede aprikoser.

Veslesnuppa er ikke så dreven på å spise brød enda, men hun koser seg med brødbiter med avokado og eggeplomme på. Vi øver på å spise selv, men det er virkelig ikke lett å få brødbiten inn i munnen, framfor å gjemme den i neven! Sakte men sikkert går det framover likevel.

Jeg har ikke tatt meg bryet med å regne ut jerninnholdet i oppskriften, fordi det er mer pressende ting for øyeblikket (*kremt* eksamen som jeg ikke leser til). Uansett tror jeg at dette er et superdupert super-jernbrød, og jeg vet at det er et superdupert babybrød!

Jernrikt grovbrød

• 5 økologiske, tørkede aprikoser + 1 dl kokende vann
• 2 dl hvetemel
• 2 dl sammalt hvete fin
• 1 dl hirseflak
• 3 ss chiafrø
• 1/2 ts gjær
• 2 dl appelsinjuice eller vann

Hell det kokende vannet over aprikosene, og bløtlegg i ca 20 minutter. Kjør dem til puré med stavmikser eller lignende.

Bland sammen alle ingrediensene. La deigen stå over natta, i ca 10-12 timer (eller opptil 18 timer). Det går sikkert an å la brødet heve kortere, men jeg er stor tilhenger av denne enkle, eltefrie metoden.

Fordel brøddeigen i 2 minibrødformer, og stek brødene ved 220 grader i ca 30 minutter. Du kan eventuelt bruke en vanlig brødform og justere steketiden deretter. Brødet vil nok bli litt lavt, men med halvannen deigporsjon, kan jeg tenke meg at det blir perfekt.

Minibrødskivene passer akkurat til å skjære i tre biter på langs og tre biter på tvers, slik at vi får ni jernrike brødbiter (her med avokado) for en baby å øve seg på. Eller eventuelt kaste rundt i stua - som i dag. (Jeg finner brødbiter på de merkeligste steder om dagen!)

Ha en nydelig helg, alle sammen!

Hva jeg ikke visste før henne

Da snakker jeg ikke om slike klisjeer som hvor lite småbarnsforeldre får sove om natta, hvor mye man må amme, eller hvor intenst slitsomt det kan være. Jeg snakker ikke om at babyer ikke liker å ligge på magen på gulvet i lengden, eller at ikke alle babyer sover når vogna står stille.

Tre ting har jeg lært.



Når hun er trøtt, gnir hun seg i øynene. Skikkelig. Med hele neven. Gni. Gni. Gni. Det er ikke bare en tegneseriegreie, altså.



Geipen kommer fram når hun blir redd, lei seg eller for sliten. En geip som i at hun vrenger hele underleppa ut i en overraskende karikatur. Da er vrælet ikke langt unna, og det er bare å rushe til unnsetning eller forskanse seg.



"Nam" er en virkelig lyd. En spiselyd når en baby får en spesielt god skje med mat i munnen. En faktisk eksisterende, ordentlig godlyd.


Hva jeg ikke enda vet: Hvor stor kjærlighet kan vokse seg.

Eplepannekakeringer

Denne oppskriften skulle vært postet for lenge siden. Den har ligget og godgjort seg som et utkast en god stund nå, og for å ikke utsette det ytterliger - uten videre snakk - har dere den her.



Sesongen for norske epler er nesten over, men det er fortsatt mulig å kapre et par om du løper til butikken (skynd deg, skynd deg!). Eplene er virkelig noe av det beste naturen har å by på her i landet. Noe av det beste med høsten - så vakre, med rosaskjær i det hvite, og så smakfulle. Uff, nei, nå var det snakk rundt grøten (pannekakene igjen). Jeg skal gi meg.

Uansett. Disse pannekakene er mer som en hybrid mellom eplekake og pannekaker, så om det er noe som tiltaler deg, er det bare å sette igang!

Eplepannekakeringer

• 1 eple, gjerne et norsk et, skåret i relativt tynne skiver (maks 1/2 cm)

Pannekakerøre:

• 1 egg
• 1 toppet ss kokosmel
• 1 ss melk
• 1/2 ts bakepulver
• et dryss kanel
• en klype salt
• noen dråper stevia

Bland ingrediensene til røra, og la den svelle litt. Dypp epleringene i røra, og legg dem i en middels/litt under middels varm panne. Det kan være litt småtrøblete å dekke epleringene helt, men ikke la deg plage av det. Smør på og improviser - bland i litt mel om den blir for tynn. Stek til de er lysebrune, og nyt eplekakepannekaker!