tirsdag 29. oktober 2013

Babymat No 2

Jeg har hatt planer om å skrive mer om babymat i lang tid. Det er jo snart tre uker siden sist, og det er klart babyen min har fått mat i mellomtiden! For et par uker siden satte jeg igang med et babymatlageprosjekt i typisk Vilde-stil. La meg fortelle:

Det hele startet med at jeg kjedet meg i forelesningen (for tro det eller ei, det gjør jeg ofte - altfor ofte), og hjernen min begynte å arbeide. Hva arbeider den med? Oppskriftsideer, selvsagt. Jeg hadde (og har) tusenvis av ideer til ting jeg vil at snuppa skal få smake. Tenk så spennende alt er for henne, ny som hun er for hele verden! Jeg fantaserte og drodlet, og vips var forelesningen over uten at jeg hadde fått med meg stort. Det jeg imidlertid hadde var en liste over ingredienser jeg ville handle inn og eksperimentere med.



Som sagt så gjort. Tre kvarter senere sto jeg på kjøkkenet, da jeg egentlig burde lese. Matlaging er jo så mye morsommere! (Hvorfor er det ikke dette jeg gjør til vanlig?) Jeg kokkelerte i vei, og resultatet kan dere se under. Tre retter med vidt forskjellige smaker å utforske for ei lita ei. De har alle blitt godt mottatt, men det hender selvfølgelig også at lillesnuppa setter seg på bakbeina og kniper igjen munnen. Jeg velger å tro at det kommer av manglende sult og varierende dagsform, og ikke feil smak på rettene ;)

(For ordens skyld, hvis noen lurer: Snuppa var med pappaen sin på tur og på kafé. Ingen barn ble skadet i eksperimentene.)

Oppskriftene er ikke skikkelige oppskrifter, men mer ideer til kombinasjoner. Mengdene er litt så som så. Dette er rett og slett fordi jeg ikke gidder å måle skikkelig opp når jeg lager mat. Så lat er jeg faktisk. Ta de mengdene du har og synes er passelige.


Marokkansk lammegryte

Så god at Mr M og jeg hadde lyst til å spise den selv!
  • 200 g lammekjøtt
  • 1 liten løk
  • 2 fedd hvitløk
  • 1 gulrot
  • 2 ss tomatpuré
  • 6 tørkede aprikoser
  • 1/8-1/4 ts av hver av tørket koriander, spisskummen, ingefær og kanel
  • en liten neve quinoa (eventuelt linser, ris, poteter eller lignende)
  • eventuelt litt frisk koriander
  • en god dæsj kokosolje
Framgangsmåten er enkel: Ha alt unntatt quinoaen og frisk koriander i en kjele, og dekk med vann. La koke i 30 minutter opptil to timer, alt ettersom hva du har tid til. Smakene blir ekstra gode og lammet blir ekstra mørt med litt lang koketid. Tilsett quinoa og kok til den er ferdig, 15-20 minutter. Tilsett koriander og kokosolje til slutt før du moser til ønsket konsistens.

Høstlam med norske rotgrønnsaker

Dette tror jeg er favoritten til snuppa
  • 200 g lammekjøtt
  • 1 liten løk
  • 1 gulrot
  • 2 poteter
  • en skive sellerirot
  • eventuelt andre rotgrønnsaker
  • litt timian og rosmarin
  • en stilk vårløk i ringer
  • en god klatt smør
Framgangsmåten er enda enklere her: Ha alt unntatt vårløken i en kjele, og kok i minst 30 min, men gjerne opptil 2 timer. Tilsett vårløken og smøret når du skal blende det.

Torsk med søtpotet og appelsin

Denne retten får en nydelig, knalloransje farge. Jeg har dessverre ikke noe bilde, så du får ta meg på mitt ord.
  • 1 torskefilet (100-150 g)
  • 1 liten løk
  • 1 paprika
  • 1 middels stor søtpotet
  • båtene fra en appelsin
  • eventuelt litt dill
  • en god klunk olivenolje
Kok opp alt unntatt torsken, og la koke i 10-15 minutter, til grønnsakene er møre. Tilsett torsken og la den trekke til den er gjennomkokt.



Det er ganske deilig å ha fryseren full av ulike babyretter (jeg tror vi har 9-10 varianter nå) som bare kan hentes opp hver dag. Likevel må jeg innrømme at jeg gleder meg til å kunne lage mer! Vi lager imidlertid daglig rettene hun får til de andre måltidene, og det er jo også stas. Det går for det meste i grøt eller frukt-/grønnsaksmos av det helt enkle slaget, men lillejenta elsker det! Det forstår jeg godt, for mange av mosene hennes har jeg mest lyst til å spise opp selv (og jeg spiser opp det hun ikke spiser, ja). Det er ikke noe spesielt over blandingene, men her kommer det noen eksempler som inspirasjon:

Den daglige, elskede standardmosen:
  • banan
  • avokado
  • blåbær eller skogsbær
En ny, frisk og fyldig favoritt (ja, vi er glade i banan og avokado - og bokstavrim):
  • banan
  • avokado
  • litt finrevet sitronskall av en økologisk appelsin
Et annerledes, raskt improvisert kveldsmåltid da snuppa var lei av grøt (det ble snaskens!):
  • en liten gulrot
  • 1/2 potet
  • et dryss kardemomme, nellik, gurkemeie og hvitløkspulver
  • 1 ts smør

Til slutt: her om dagen lagde vi boeuf bourguignon til oss selv, og da ble det visst en liten babyporsjon til i fryseren. Noen som sa luksusbaby? Jeg tror hun lever godt.

lørdag 26. oktober 2013

Høstsnurrer med gresskar

Jeg snakket i forrige innlegg om gresskaroppskrifter i flertall, og jeg følger altså opp med gresskaroppskrift nummer to nå. Enn så lenge har jeg ingen flere å komme med, men jeg føler meg ikke ferdig med gresskar helt enda. Heldigvis betyr ikke Halloween slutten på gresskareventyret, og jeg har tenkt til å kose meg med deilig, krydret bakst i lang tid framover!





Da jeg bakte disse bollene var Mr M syk, og hadde heller laber matlyst. Siden i tillegg den vesle fryseren vår var (og er) breddfull, fant jeg ut at jeg bare skulle bake en liten porsjon for å unngå så mye rester. Feilsteg. Jeg skulle bakt mer likevel. Disse bollene var virkelig nydelige! Så fantastisk fløyelsmyke, saftige og luftige, med varme kryddertoner og ikke minst en farge til å virkelig lyse opp i høstmørket.

Hanglete du litt i formen med høstforkjølelse i kroppen, eller bare har lyst på noe skikkelig godt, kan jeg fortelle at gresskarbollene i hvert fall fikk matlysten opp her i huset! Så sett igang å bake med én gang: En miniporsjon (som selvsagt kan mangedobles) med boller var faktisk ganske lite jobb, og ga veldig mye igjen for det minimale strevet. Ekte høstkos!

Kanelboller med gresskar

Miniporsjon, gir ca 8 små boller
  • 2,5-3 dl hvetemel
  • 100 g gresskarpuré
  • 3 ss melk
  • 1 eggeplomme
  • 2 ss smeltet kokosolje
  • 3 ss Sukrin Gold
  • 1 ts tørrgjær
  • 1/4 ts salt
  • 1/4 ts muskat
Fyll:
  • 1/2 ss kanel
  • 1/4 ts muskat
  • 1/4 ts nellik
  • 1/4 ts allehånde
  • Mykt smør 
  • Sukrin Gold

Bland det tørre til deigen. Varm gresskarpure og melk fingervarmt. Bland dette i det tørre sammen med eggeplomme og kokosolje. La heve til ca dobbel størrelse, i 1-2 timer.

Bland krydderene til fyllet. Kjevle deigen ut til et rektangel. Smør på godt med smør, og strø krydderblanding jevnt over. Strø over ønsket mengde Sukrin. Rull rektangelet sammen til en pølse, og del denne i ca 8 biter. Plasser snurrene i en passende, godt smurt form, eller på et bakepapirkledd stekebrett. La heve i nye 30-60 minutter.

Stekes ved 220 grader. En form med boller, slik som jeg lagde, vil ta ca 20-25 minutter. Lager du enkeltstående boller, vil disse ta litt kortere tid, antageligvis 12-15 minutter. 

torsdag 24. oktober 2013

Høstlige pannekaker




Som jeg elsker høsten! Det har jeg alltid gjort. Da jeg var liten hadde det nok endel å gjøre med at jeg har bursdag i november. Jeg skal ikke si at jeg har blitt så kald og voksen-kjedelig at jeg ikke gleder meg til bursdagen min lenger, men den er ikke like viktig som den var for den ettsifret-antall-år-gamle Vilde. Nei, høsten for meg nå betyr turer i kjølig, klar luft; mørkere kvelder og morgener; vakre farger på trærne og knitrende høstløv under skosålene; norske epler og andre frukter av høsten; varmende gryter og supper; kryddere; innekos og stearinlys. Ikke minst betyr det Halloween og min elskede The Nightmare Before Christmas.

I USA er gresskar en så mye større greie enn i Norge. Jeg følger endel amerikanske brukere på Instagram og leser endel blogger skrevet av amerikanere, og da er det ikke til å unngå å la meg inspirere og friste av alle de fantastiske gresskarrettene. Her i landet er utvalget av frukten ikke fullt så stort, men jeg har fått nevene på en flott liten haug med hokkaidogresskar. (Det hjelper å ha en kjæreste som har ansvaret for fruktbestillingen på nærbutikken!) Dermed har det blitt gresskar til det tyter ut av ørene på oss, og litt ekstra i fryseren. Til og med et minigresskar til mini!

Hun ser litt molefonken ut, men jeg er (nesten) sikker på at hun liker babygresskaret sitt.


Uansett; nå er det nøyaktig én uke til Halloween (og bare to måneder til julaften!), og jeg synes det er på høy tid å få delt noen deilige gresskaroppskrifter. Hva er da bedre enn pannekaker, nå som jeg har så pannekakedilla? Kos deg!

Gresskarpannekaker

Inspirasjon fra Naturally Ella
  • 1,5 dl sammalt hvete fin
  • 2 ss malte mandler (eller andre nøtter)
  • 2 egg
  • 1 dl gresskarpuré (hjemmelaget eller fra boks)
  • 1 dl melk
  • 1,5 ts bakepulver
  • 1 ts kanel
  • 1 ts eplecidereddik
  • en klype salt
  • noen dråper stevia, gjerne med karamellsmak
Bland alle ingrediensene, og la røra svelle litt før du steker pannekakene. 

Er det ikke obligatorisk med et lønnesirup-helles-over-pannekakestabelen-bilde?
Jeg er rimelig fornøyd med å ha klart å treffe pannekakene med sirupen
samtidig som jeg fikk tatt et klart bilde. Og det på første forsøk!
Hva liker du best med høsten? Hva er din beste høstlige matrett? 

søndag 20. oktober 2013

Salat No 2

Bare innlegg nummer to til salatprosjektet mitt: Ukas salat her i huset. Ganske så pen, og veldig, veldig god!


lørdag 19. oktober 2013

Grønne pannekaker




Jeg har hørt folk si at barn trekkes mot sterke farger, og derfor vil elske mat som er knall grønn. På akkurat det punktet må jeg innrømme at stiller meg litt tvilende, for min erfaring tilsier at det er endel unger som er skeptiske til ukjente, grønne ting. Kanskje pannekaker er unntaket?

I dag gjorde jeg et eksperiment (med veldig liten n) og serverte både grønne og ikke-grønne pannekaker til en sjarmerende toåring og mammaen hans, som Alva og jeg var så heldige å få på formiddagsbesøk. Toåringen gikk rett for den grønne versjonen og digget dem! Jeg jubler inni meg!



Grønne eller ikke, disse pannekakene er veldig gode. Saftige, myke og fluffy. Dessuten er det da vel utrolig kult å spise noe med denne fargen her? At pannekakene samtidig er grovere enn grovbrød og at man får i seg grønnsaker ved å spise dem, er bare en bonus!

(Hvis noen lurer: Ja, jeg seiler på en pannekakebølge for tiden.)



Grønne pannekaker (med spinat)

  • 3/4 dl havregryn
  • 3/4 dl sammalt hvete fin
  • 2 ts bakepulver
  • 1/4 ts salt
  • 2 egg
  • 1/2-1 dl melk (ettersom hvor tykke du vil ha dem)
  • 1 godt moden banan
  • 2 store never frisk spinat
  • noen dråper vaniljeessens/-ekstrakt
  • noen dråper vaniljestevia
Kjør alle ingrediensene glatt med stavmikser eller i blender. La røra svelle en liten stund før du steker tykke lapper/pannekaker på middels varme.


(Det er forresten et eller annet merkelig når jeg laster opp bildene til bloggen. De blir mørkere og gråere enn de ser ut i bildefremviseren min. Hvis noen har en kur for dette, så rop ut! Uansett kan jeg fortelle at bildene egentlig er enda mer knallfargede og kule!)

fredag 18. oktober 2013

Jo visst er Alva en blid unge



Jo visst er Alva en blid unge. Hun våkner (nesten) alltid med et smil, og fryder seg over dagen som er i vente.


Jo visst er Alva en blid unge. Vi går forbi badehylla, og hun blir sprellende glad for å se tannkremtuben. Hele ansiktet hennes lyser mot den. Hun strekker lubne, små hender ut for å gripe, og blir like fornøyd hver gang det går. Jo visst er Alva en blid unge, der hun ligger på stellebordet (vaskemaskinen) og holder fast i tannkremtuben med både hender og føtter.

Jo visst er Alva en blid unge. Hun ligger på lekematta og jeg legger meg ved siden av. Hun strekker seg opp til ansiktet mitt, stryker og kjenner. Utforsker. Hun ser på meg. Flirer bredt. Så tar den er godt tak i kinnet mitt og drar til. Lager enda et kloremerke til samlingen min. Og jeg smiler tilbake fra dypt inni meg.



Jo visst er Alva en blid unge. Jeg gjemmer Albert Åberg-ranglen bak ryggen. Når han titter fram, ønsker hun ham velkommen med en boblende latter. Som en kjær venn hun ikke har sett på lenge - enda hun forsøkte å putte hele hodet hans i munnen rett før.

Jo visst er Alva en blid unge. Samme hvor trøtt hun er når vi tar henne opp om kvelden, smiler hun og ser på meg gjennom nesten igjenklistrede øyne. Så trøtt, så trøtt.



Jo visst er Alva en tøff unge. Selv når gulpet står i en halvmeter lang sprut og dynker laken, dyne, sprinkelbeskytter og pysjen, selv da er hun blid. Med tårevåte øyevipper smiler hun tappert til meg mens jeg vasker klisset ut av håret hennes.

Jo visst er Alva en tøff unge. Nesa surkler og søvnen mangler hos store og liten. Blanke øyne med lure glimt i kikker på meg. Så blid på tross av at hun er så sliten.



Jo visst er Alva en blid unge. Hun ligger inntil brystet mitt i mørket på soverommet. En hånd hviler mykt mot huden min. Hun vrir seg rundt. Jeg ser på henne. Lurer på hva hun vil. Og så smiler hun.

Jo visst er Alva min blide unge.

tirsdag 15. oktober 2013

Vaniljepannekaker

Vanilje-, kanel- og banan-pannekaker burde jeg vel kanskje heller sagt. De er proteinrike, myke, saftige og deilige, er lette å steke og holder formen godt. De siste to dagene har jeg spist et lass av disse fordi jeg måtte perfeksjonere den første slumpeoppskriften før jeg ville gi den ut til dere. Nå kan jeg si at jeg endelig har kommet fram til perfeksjon - med magen proppfull av pannekaker. Ikke at jeg klager ;)

Videre: Jeg har tusen ting jeg vil skrive og mange oppskrifter og bilder på vent, men siden jeg også har tusen andre ting å gjøre, lar jeg bildene tale for seg selv herfra. Vel bekomme!


Vaniljepannekaker

  • 1 most banan 
  • 1 egg
  • 100 g kesam eller yoghurt naturell
  • 1/2 dl vaniljeprotein
  • 1/2 dl kokosmel
  • 3/4 dl sammalt hvete fin (evt havremel)
  • 1 ts bakepulver 
  • 1/2 ts kanel 
  • en klype salt
  • litt vaniljestevia og vaniljeessens 
  • evt bittelitt melk dersom røra er veldig tykk
La røra svelle en liten stund, før du steker tykke, deilige pannekaker.


torsdag 10. oktober 2013

Babymat No 1



Som lovet: Her kommer det første innlegget med babymattips! For spesielt interesserte (men det må man vel i utgangspunktet være for å gidde å lese dette innlegget) ser en typisk matdag for snuppa 6 måneder omtrent slik ut:

06.00: Pupp
07.30: Frokost (grøt)
10.30: Lunsj (eggeplomme + frukt-/grønnsaksmos)
13.30: Middag (kjøtt/fisk + potet/søtpotet/quinoa + grønnsaker)
16.30: Kvelds (grøt eller frukt-/grønnsaksmos)
18.00: Pupp på sengekanten
22.30: Drømmepupp i søvne før vi alle legger oss
(Midt på natta: Noen ganger en liten nattpupp hos en meget trøtt mor)

Gjennom dagen forsøker jeg å amme, men det er som regel vrir hun seg rundt etter hun har fått spruten til å stå slik at både hun og jeg blir kliss klass våte (beklager visualiseringen). Jeg skulle så inderlig ønske at pupp fremdeles var litt mer interessant, men så lenge det er etterspørselen og ikke tilbudet det står på, må jeg vel bare slå meg til rette med at det er sånn det er. Kunden har (nesten) alltid rett! Og jeg lager andre, mer interessante alternativer.



Som jeg sa i et tidligere innlegg er babymat i bunn og grunn det samme som voksenmat, med noen få restriksjoner. Med dette som utgangspunkt er det bare å slå seg løs og eksperimentere. Jeg er ingen kvalifisert ernæringsekspert eller helsesøster, men jeg vet hva jeg vil gi ungen min: Nemlig smakfull og næringsrik mat å kose seg med og vokse på.

Ikke vær redd for kombinasjoner som kan virke merkelige på oss. Babyene har jo ikke noe begrep om hvilken mat som vanligvis blir servert sammen. Brokkoli i smoothie - hvorfor ikke? Basilikum? Ja takk! Jeg prøver meg fram og blander det jeg har for hånden. Kanskje er det ingen vits i å publisere disse miksturene, men jeg velger likevel å gjøre det. Om ikke annet så for å hjelpe meg selv til å huske hva som ble oppskrifter på suksess!

Her kommer to retter som snuppa storkoser seg med for tiden. Jeg lager store porsjoner og fryser ned i små fryseposer slik at vi har ferdig middag på noen minutter de kommende dagene. Ekte hurtigmat!


Søtpotetgryte med kylling

  • 1 middels stor søtpotet (ca 150 g)
  • 1/2 kyllingfilet (ca 70 g)
  • 1 lite eple (ca 100 g)
  • noen buketter brokkoli (ca 150 g)
  • nok vann til å dekke grønnsakene og kyllingen
  • en klatt usaltet meierismør *
  • et lite dryss kanel og kardemomme **
Kok søtpotet og eple møre sammen med kyllingfileten. La brokkolien koke med de siste minuttene. Mos med stavmikser og tilsett meierismør, kanel og kardemomme.

* Babyer under 10-12 måneder skal ikke gis kumelk da det kan fortrenge jernrike matvarer fra kosten (Helsedirektoratets "Mat for spedbarn"). Jeg veksler på fettkildene i babymaten, og velger å tilsette meierismør i enkelte av rettene, da utgjør en så liten mengde ikke spises hver dag eller til hvert måltid.

** Kanel inneholder stoffet kumarin som kan gi leverskader dersom det konsumeres i eksessive mengder, og småbarn er spesielt utsatt (Vitenskapskomiteen for mattrygghet). Bruk derfor bare et ørlite dryss, og ikke gi mat med kanel i hver dag.


Tomatisert quinoa med kylling

  • 1 stor gulrot (ca 100 g)
  • 1/2 rød paprika
  • 8-10 cherrytomater
  • 1 fedd hvitløk
  • 1/2 kyllingfilet (ca 70 g)
  • 3 ss ukokt quinoa
  • vann til å dekke grønnsakene og kyllingen
  • noen blader frisk basilikum
  • en dæsj olivenolje
Bland grønnsaker, kylling og quinoa i en kjele. Dekk med vann og kok til quinoaen er ferdig og grønnsakene er møre (ca 15 minutter). Tilsett basilikum og olivenolje, og mos med stavkmikser.

tirsdag 8. oktober 2013

Salat No 1

Jeg vil bli bedre til å lage salater. Ikke salater bestående av isbergsalat, tomat og agurk. Skikkelige salater med interessante ingredienser og kule kombinasjoner. (Legg merke til allitterasjonen!) Jeg skal spare på dem her for framtiden og mindre oppfinnsomme tider.



Har du noen deilige salater å tipse meg om?

mandag 7. oktober 2013

Unnskyld.

Det er ikke din skyld. Jeg burde ikke bli sint på deg, for du kan ingenting for det. Jeg er bare sliten. Så veldig, veldig sliten.

Jeg er så trøtt, og har stått på pinne for deg hvert sekund av dagen. Forsøkt etter beste evne å tilfredsstille alle dine behov. Mat, drikke, søvn, stell, lek, samvær, kos. Alt sammen. Jeg har trasket 17 km i øsregnet for deg. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. 

Jeg vet jeg ikke burde bli frustrert. Det er bare jeg som er sliten. Det er ikke sin skyld. Jeg skal ikke komme med flere bortforklaringer.

Jeg sitter i mørket på soverommet med deg på brystet. Tårene renner nedover kinnene på meg. Slik de har sildret den siste timen. Mens jeg ga deg mat. Under barnetv.

Jeg er så uendelig glad i deg. Jeg elsker deg så mye. Vil bare kjenne varmen og tryggheten fra deg. Jeg er bare sliten akkurat nå. Så veldig, veldig sliten. Unnskyld. 

søndag 6. oktober 2013

Leik med maten

Det var vel ikke til å unngå, var det vel? Når du gir en baby til en over gjennomsnittlig kokkeleringsinteressert jente blir det hjemmelaget babymat så det ljomer i veggene den vesle leiligheten. Helt fra snuppa var et ørlite frø i magen min - ja, egentlig lenge før det - har jeg gledet meg som en liten unge til å få en unge å lage mat til! De første månedene var det pupp, pupp, pupp som gjaldt, men så ble hun endelig fire måneder stor, og det var klarsignal for å smake på andre ting.

Er dette lov, 'a? Kan jeg...? Kan jeg virkelig ta spaghettien, pappa? Siden mamma gjør det, må det vel være i orden.
Dette med når man skal begynne å gi babyen fast føde er et omdiskutert tema. Jeg har stor tiltro til puppen, men jeg har også stor tiltro til å leke med maten. Å utforske. Å kjenne. Å smake. Det var kanskje av ren egoisme at jeg lot lillesnuppa få sutte på vannmelonbiten min da hun var (nesten) fylt fire måneder fordi jeg ville se hvordan hun reagerte (og hun ikke egentlig selv ba om å få smake). Likevel, hun likte det - ja, virkelig storkoste seg - og det gjorde jeg også.

I begynnelsen var det fremdeles melk det gikk i, og snuppa fikk bare sutte litt på en fruktbit her og en fruktbit der. Etterhvert har det bygget på seg, akkurat slik det skal være, og nå, seks måneder gammel, er hun allerede en dreven gourmet.

Det er litt merkelig, altså. Jeg er ikke sikker på om jeg er klar for å bli italiener riktig enda.
Vi har hele veien latt snuppa bestemme selv hva hun vil ha. Hun har blitt tilbudt så mye pupp hun bare kunne ønske, men den siste måneden har det rett og slett ikke vært så interessant med melk. Det er kanskje ikke så rart når det er alt man har fått å spise hele livet, og nå har tilgang på blåbær! Banan! Søtpotet! Gresskar! Plommer! Hvitløk! Quinoa! Kokosolje!

Mat er moro!

Men å leke med maten er moro!
For meg er det en selvfølge å lage maten til snuppa selv. Babymatglassene er i bunn og grunn som Fjordland for småtroll: Greit en gang iblant når man er på reise eller har hastverk, men ikke hva man skal basere hverdagskosten sin på. Med hjemmelaget mat kan jeg selv kontrollere hva hun skal få i seg, og hun kan dessuten få utvide smakshorisonten utover det som er bestemt av barnematprodusentene. At det er mye billigere er heller ikke dumt! (Jeg mener ikke med dette å rakke ned på de som velger å benytte ferdig babymat. Hver har sine syn, grunner og prioriteringer, og det er helt, helt fint å vokse på.)

Spaghetti i håret, spaghetti i øret, spaghetti mellom tærne! Nei, nå er det noe annet som fenger mer. Du kan få rydde opp, du, mamma!
Derfor kommer jeg nå til det uunngåelige, nemlig babymatblogging! Jeg har trålt nettet etter forslag til hjemmelaget babymat, men jeg synes ikke det er så mye å finne som det burde være. I bunn og grunn er det jo ikke så forskjellig fra voksenmat, bortsett fra noen få ting de små ikke skal få helt enda, men en smule input utenfra er ikke å forakte. Kanskje kan jeg bidra med litt inspirasjon til andre i samme situasjon? Jeg har i hvert fall tenkt til å i ny og ne komme med noen eksempler på hva lillesnuppa får å spise, så får vi se hvordan det blir.

Har du noen forslag til gode/spennende/morsomme/tradisjonelle/spenstige matretter og -kombinasjoner som snuppa kan få teste ut? Kanskje har du selv erfaring med å lage mat til småttiser? Ingen ideer er tåpelige - her diskriminerer vi ikke!

torsdag 3. oktober 2013

Rustikke blåbærmuffins med lønnesirup


Jeg husker at jeg en gang for mange år siden hadde skikkelig dilla på blåbærmuffins med lønnesirup. Et minne ble til en tanke i hodet, som ble til denne, om jeg tør si det selv, meget vellykkede rekonstruksjonen.

Dette er skikkelige muffins. Skikkelige, deilige, saftige, myke, rustikke muffins. Akkurat passe søte, og veldig, veldig gode! Hva kan være mer kos i høstmørket?


Blåbærmuffins med lønnesirup

Gir 12 små eller 6 store muffins.
  • 2 egg
  • 50 g smeltet smør
  • 1 dl kefir eller kulturmelk
  • 1/2 dl lønnesirup
  • 1/2 dl sukrin
  • 1 dl kokosmel
  • 2 dl havremel (malte havregryn)
  • 2 ts bakepulver
  • 1 ts vaniljeekstrakt (eller noen dråper vaniljeessens)
  • 200 g blåbær
Fremgangsmåten er enkel som (nesten) alltid: Bland sammen ingrediensene til røra, og bland blåbærene forsiktig i til slutt. Dersom du bruker frosne blåbær (som meg), må de tas rett fra fryseren når du skal blande dem i. Rør så lite som mulig når blåbærene er i røra, ellers ender du opp med en grålilla guffe.

Stekes ved 180 grader i 20-40 min. Jeg lagde små muffins i silikonformer og brukte frosne bær, og de måtte da steke i 35 minutter for å bli ferdige. Steketiden vil antageligvis være kortere dersom du bruker papirformer, og lenger om du lager større muffins. Hold et øye med dem og prøv deg fram er mitt tips!


tirsdag 1. oktober 2013

Permisjonslivet

Vet du hva? Livet er ingen dans på roser. Heldigvis, for det høres ikke særlig behagelig ut å trippe på torner - i det minste ikke uten sko.


Jeg vil tørre å påstå at jeg har en relativt realistisk oppfatning av livet. Jeg er en drømmer av stort kaliber, og vandrer ofte rundt i min egen lille fantasiboble hvor jeg opplever fortid, framtid og fantasi. Likevel vet jeg godt at livet sjeldent stemmer overens med drømmene mine, på godt og på vondt, og det er jeg glad for. Ellers ville det bli veldig kjedelig å leve.

Da jeg gikk gravid visste jeg ikke hva som ventet meg som mamma, men jeg regnet med store oppturer, store nedturer og noen dager sånn helt midt på treet. Jeg var forberedt på små babyhender som griper om min store pekefinger, på trillende babylatter, på kosestunder og altoppslukende kjærlighet. Jeg var forberedt på våkenetter, lange bysseøkter med en skrikende baby, og tilsynelatende bunnløs frustrasjon. Det første har jeg fått. Det andre har jeg i stor grad fått unnslippe. Jeg kan omtrent telle på to hender de gangene det har vært spesielt vanskelig å legge lillesnuppa, og på en halv hånd de gangene hun har skreket trøstesløst. Alt i alt har jeg en skikkelig drømmebaby.

På tross av dette er det ikke lett å ha et minimenneske å ta seg av. En som er fullstendig avhengig av meg i ett og alt når mannen drar på arbeid og jeg er hjemme som husmor. Første kveld snuppa og jeg var alene hjemme gråt jeg av overveldelse og redsel. Jeg klemte babyen til brystet og følte meg så inderlig alene. Som ventet tok det heldigvis ikke lang tid før jeg var vant til den nye tilværelsen og ikke lenger var redd for alenetiden med babyen, nå som jeg kjenner henne og kjenner meg selv. Vi har det riktig så fint sammen.

Likevel vil jeg si at permisjonslivet hjemme alene ikke er et idyllisk glansbilde. Det er ikke spesielt avslappende, bestående av kafébesøk, stille lesestunder, bedagelige trilleturer, lange tekopper og en pludrende baby på leketeppet. Ikke bare kos, kos og atter kos. Ikke for min del.


Middag er et ukjent begrep disse dagene. Lunkne tekopper blir gulpet ned med den ene hånda mens jeg tørker gulp med den andre. Antennene mine er konstant ute, og jeg er rimelig stressa mye av tiden. Etter en permisjonsdag kan jeg være fullstendig utslitt, deprivert på alenetid, og det er ikke sjeldent at jeg teller ned timene til snuppas leggetid. Det hender jeg skulle ønske at jeg heller var på jobb, med en datamaskin som ikke blir lei og krever variasjon i underholdning mens den ikke egentlig vet hva den vil ha. De dagene jeg er alene.

Aldri er jeg så alene som de dagene jeg er alene.

Da, nettopp da, dukker bildet opp på Instagram.
#permisjonslykke
#kosmedmammapermisjon
#permisjonslivetsgladedager
Og jeg kjenner at jeg er så lei og frustrert, og har lyst til å kaste telefonen og andres (tilsynelatende) perfekte permisjonstilværelse i do.


Men når dagen kommer til ende kjenner jeg hvor sammen vi er. Jeg elsker jenta mi og jeg elsker tiden sammen med henne. Å ligge på gulvet og leke, å se på Fantorangen, å skifte bleie, å putte skjeer med mat inn i en gapende munn, de stadig sjeldnere ammestundene. Jeg elsker hvert smil, hvert sprell, hver lange, svarte øyevipp. Når hun sovner om kvelden kan jeg ikke hjelpe for å kvie meg for å legge henne ned, og jeg kan bli sittende i en liten evighet og se på det vesle brystet heve og senke seg. Kjenne det sitre av kjærlighet i hver fiber av kroppen min.

Babyland er et fint sted, men jammen meg er det en hard og tidvis frustrerende og ensom arbeidsleir også!