Jo visst er Alva en blid unge

Jo visst er Alva en blid unge. Hun våkner (nesten) alltid med et smil, og fryder seg over dagen som er i vente.

Jo visst er Alva en blid unge. Vi går forbi badehylla, og hun blir sprellende glad for å se tannkremtuben. Hele ansiktet hennes lyser mot den. Hun strekker lubne, små hender ut for å gripe, og blir like fornøyd hver gang det går. Jo visst er Alva en blid unge, der hun ligger på stellebordet (vaskemaskinen) og holder fast i tannkremtuben med både hender og føtter.

Jo visst er Alva en blid unge. Hun ligger på lekematta og jeg legger meg ved siden av. Hun strekker seg opp til ansiktet mitt, stryker og kjenner. Utforsker. Hun ser på meg. Flirer bredt. Så tar den er godt tak i kinnet mitt og drar til. Lager enda et kloremerke til samlingen min. Og jeg smiler tilbake fra dypt inni meg.

Jo visst er Alva en blid unge. Jeg gjemmer Albert Åberg-ranglen bak ryggen. Når han titter fram, ønsker hun ham velkommen med en boblende latter. Som en kjær venn hun ikke har sett på lenge - enda hun forsøkte å putte hele hodet hans i munnen rett før.

Jo visst er Alva en blid unge. Samme hvor trøtt hun er når vi tar henne opp om kvelden, smiler hun og ser på meg gjennom nesten igjenklistrede øyne. Så trøtt, så trøtt.



Jo visst er Alva en tøff unge. Selv når gulpet står i en halvmeter lang sprut og dynker laken, dyne, sprinkelbeskytter og pysjen, selv da er hun blid. Med tårevåte øyevipper smiler hun tappert til meg mens jeg vasker klisset ut av håret hennes.

Jo visst er Alva en tøff unge. Nesa surkler og søvnen mangler hos store og liten. Blanke øyne med lure glimt i kikker på meg. Så blid på tross av at hun er så sliten.



Jo visst er Alva en blid unge. Hun ligger inntil brystet mitt i mørket på soverommet. En hånd hviler mykt mot huden min. Hun vrir seg rundt. Jeg ser på henne. Lurer på hva hun vil. Og så smiler hun.

Jo visst er Alva min blide unge.

Vaniljepannekaker

Vanilje-, kanel- og banan-pannekaker burde jeg vel kanskje heller sagt. De er proteinrike, myke, saftige og deilige, er lette å steke og holder formen godt. De siste to dagene har jeg spist et lass av disse fordi jeg måtte perfeksjonere den første slumpeoppskriften før jeg ville gi den ut til dere. Nå kan jeg si at jeg endelig har kommet fram til perfeksjon - med magen proppfull av pannekaker. Ikke at jeg klager ;)

Videre: Jeg har tusen ting jeg vil skrive og mange oppskrifter og bilder på vent, men siden jeg også har tusen andre ting å gjøre, lar jeg bildene tale for seg selv herfra. Vel bekomme!

Vaniljepannekaker

• 1 most banan 
• 1 egg
• 100 g kesam eller yoghurt naturell
• 1/2 dl vaniljeprotein
• 1/2 dl kokosmel
• 3/4 dl sammalt hvete fin (evt havremel)
• 1 ts bakepulver 
• 1/2 ts kanel 
• en klype salt
• litt vaniljestevia og vaniljeessens 
• evt bittelitt melk dersom røra er veldig tykk

La røra svelle en liten stund, før du steker tykke, deilige pannekaker.

Babymat No 1

Som lovet: Her kommer det første innlegget med babymattips! For spesielt interesserte (men det må man vel i utgangspunktet være for å gidde å lese dette innlegget) ser en typisk matdag for snuppa 6 måneder omtrent slik ut:

06.00: Pupp
07.30: Frokost (grøt)
10.30: Lunsj (eggeplomme + frukt-/grønnsaksmos)
13.30: Middag (kjøtt/fisk + potet/søtpotet/quinoa + grønnsaker)
16.30: Kvelds (grøt eller frukt-/grønnsaksmos)
18.00: Pupp på sengekanten
22.30: Drømmepupp i søvne før vi alle legger oss
(Midt på natta: Noen ganger en liten nattpupp hos en meget trøtt mor)

Gjennom dagen forsøker jeg å amme, men det er som regel vrir hun seg rundt etter hun har fått spruten til å stå slik at både hun og jeg blir kliss klass våte (beklager visualiseringen). Jeg skulle så inderlig ønske at pupp fremdeles var litt mer interessant, men så lenge det er etterspørselen og ikke tilbudet det står på, må jeg vel bare slå meg til rette med at det er sånn det er. Kunden har (nesten) alltid rett! Og jeg lager andre, mer interessante alternativer.

Som jeg sa i et tidligere innlegg er babymat i bunn og grunn det samme som voksenmat, med noen få restriksjoner. Med dette som utgangspunkt er det bare å slå seg løs og eksperimentere. Jeg er ingen kvalifisert ernæringsekspert eller helsesøster, men jeg vet hva jeg vil gi ungen min: Nemlig smakfull og næringsrik mat å kose seg med og vokse på.

Ikke vær redd for kombinasjoner som kan virke merkelige på oss. Babyene har jo ikke noe begrep om hvilken mat som vanligvis blir servert sammen. Brokkoli i smoothie - hvorfor ikke? Basilikum? Ja takk! Jeg prøver meg fram og blander det jeg har for hånden. Kanskje er det ingen vits i å publisere disse miksturene, men jeg velger likevel å gjøre det. Om ikke annet så for å hjelpe meg selv til å huske hva som ble oppskrifter på suksess!

Her kommer to retter som snuppa storkoser seg med for tiden. Jeg lager store porsjoner og fryser ned i små fryseposer slik at vi har ferdig middag på noen minutter de kommende dagene. Ekte hurtigmat!

Søtpotetgryte med kylling

• 1 middels stor søtpotet (ca 150 g)
• 1/2 kyllingfilet (ca 70 g)
• 1 lite eple (ca 100 g)
• noen buketter brokkoli (ca 150 g)
• nok vann til å dekke grønnsakene og kyllingen
• en klatt usaltet meierismør *
• et lite dryss kanel og kardemomme **

Kok søtpotet og eple møre sammen med kyllingfileten. La brokkolien koke med de siste minuttene. Mos med stavmikser og tilsett meierismør, kanel og kardemomme.

* Babyer under 10-12 måneder skal ikke gis kumelk da det kan fortrenge jernrike matvarer fra kosten (Helsedirektoratets "Mat for spedbarn"). Jeg veksler på fettkildene i babymaten, og velger å tilsette meierismør i enkelte av rettene, da utgjør en så liten mengde ikke spises hver dag eller til hvert måltid.

** Kanel inneholder stoffet kumarin som kan gi leverskader dersom det konsumeres i eksessive mengder, og småbarn er spesielt utsatt (Vitenskapskomiteen for mattrygghet). Bruk derfor bare et ørlite dryss, og ikke gi mat med kanel i hver dag.

Tomatisert quinoa med kylling

• 1 stor gulrot (ca 100 g)
• 1/2 rød paprika
• 8-10 cherrytomater
• 1 fedd hvitløk
• 1/2 kyllingfilet (ca 70 g)
• 3 ss ukokt quinoa
• vann til å dekke grønnsakene og kyllingen
• noen blader frisk basilikum
• en dæsj olivenolje

Bland grønnsaker, kylling og quinoa i en kjele. Dekk med vann og kok til quinoaen er ferdig og grønnsakene er møre (ca 15 minutter). Tilsett basilikum og olivenolje, og mos med stavkmikser.

Salat No 1

Jeg vil bli bedre til å lage salater. Ikke salater bestående av isbergsalat, tomat og agurk. Skikkelige salater med interessante ingredienser og kule kombinasjoner. (Legg merke til allitterasjonen!) Jeg skal spare på dem her for framtiden og mindre oppfinnsomme tider.

Har du noen deilige salater å tipse meg om?

Unnskyld.

Det er ikke din skyld. Jeg burde ikke bli sint på deg, for du kan ingenting for det. Jeg er bare sliten. Så veldig, veldig sliten.

Jeg er så trøtt, og har stått på pinne for deg hvert sekund av dagen. Forsøkt etter beste evne å tilfredsstille alle dine behov. Mat, drikke, søvn, stell, lek, samvær, kos. Alt sammen. Jeg har trasket 17 km i øsregnet for deg. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. 

Jeg vet jeg ikke burde bli frustrert. Det er bare jeg som er sliten. Det er ikke sin skyld. Jeg skal ikke komme med flere bortforklaringer.

Jeg sitter i mørket på soverommet med deg på brystet. Tårene renner nedover kinnene på meg. Slik de har sildret den siste timen. Mens jeg ga deg mat. Under barnetv.

Jeg er så uendelig glad i deg. Jeg elsker deg så mye. Vil bare kjenne varmen og tryggheten fra deg. Jeg er bare sliten akkurat nå. Så veldig, veldig sliten. Unnskyld. 

Leik med maten

Det var vel ikke til å unngå, var det vel? Når du gir en baby til en over gjennomsnittlig kokkeleringsinteressert jente blir det hjemmelaget babymat så det ljomer i veggene den vesle leiligheten. Helt fra snuppa var et ørlite frø i magen min - ja, egentlig lenge før det - har jeg gledet meg som en liten unge til å få en unge å lage mat til! De første månedene var det pupp, pupp, pupp som gjaldt, men så ble hun endelig fire måneder stor, og det var klarsignal for å smake på andre ting.

Er dette lov, 'a? Kan jeg...? Kan jeg virkelig ta spaghettien, pappa? Siden mamma gjør det, må det vel være i orden.

Dette med når man skal begynne å gi babyen fast føde er et omdiskutert tema. Jeg har stor tiltro til puppen, men jeg har også stor tiltro til å leke med maten. Å utforske. Å kjenne. Å smake. Det var kanskje av ren egoisme at jeg lot lillesnuppa få sutte på vannmelonbiten min da hun var (nesten) fylt fire måneder fordi jeg ville se hvordan hun reagerte (og hun ikke egentlig selv ba om å få smake). Likevel, hun likte det - ja, virkelig storkoste seg - og det gjorde jeg også.

I begynnelsen var det fremdeles melk det gikk i, og snuppa fikk bare sutte litt på en fruktbit her og en fruktbit der. Etterhvert har det bygget på seg, akkurat slik det skal være, og nå, seks måneder gammel, er hun allerede en dreven gourmet.

Det er litt merkelig, altså. Jeg er ikke sikker på om jeg er klar for å bli italiener riktig enda.

Vi har hele veien latt snuppa bestemme selv hva hun vil ha. Hun har blitt tilbudt så mye pupp hun bare kunne ønske, men den siste måneden har det rett og slett ikke vært så interessant med melk. Det er kanskje ikke så rart når det er alt man har fått å spise hele livet, og nå har tilgang på blåbær! Banan! Søtpotet! Gresskar! Plommer! Hvitløk! Quinoa! Kokosolje!

Mat er moro!

Men å leke med maten er moro!

For meg er det en selvfølge å lage maten til snuppa selv. Babymatglassene er i bunn og grunn som Fjordland for småtroll: Greit en gang iblant når man er på reise eller har hastverk, men ikke hva man skal basere hverdagskosten sin på. Med hjemmelaget mat kan jeg selv kontrollere hva hun skal få i seg, og hun kan dessuten få utvide smakshorisonten utover det som er bestemt av barnematprodusentene. At det er mye billigere er heller ikke dumt! (Jeg mener ikke med dette å rakke ned på de som velger å benytte ferdig babymat. Hver har sine syn, grunner og prioriteringer, og det er helt, helt fint å vokse på.)

Spaghetti i håret, spaghetti i øret, spaghetti mellom tærne! Nei, nå er det noe annet som fenger mer. Du kan få rydde opp, du, mamma!

Derfor kommer jeg nå til det uunngåelige, nemlig babymatblogging! Jeg har trålt nettet etter forslag til hjemmelaget babymat, men jeg synes ikke det er så mye å finne som det burde være. I bunn og grunn er det jo ikke så forskjellig fra voksenmat, bortsett fra noen få ting de små ikke skal få helt enda, men en smule input utenfra er ikke å forakte. Kanskje kan jeg bidra med litt inspirasjon til andre i samme situasjon? Jeg har i hvert fall tenkt til å i ny og ne komme med noen eksempler på hva lillesnuppa får å spise, så får vi se hvordan det blir.

Har du noen forslag til gode/spennende/morsomme/tradisjonelle/spenstige matretter og -kombinasjoner som snuppa kan få teste ut? Kanskje har du selv erfaring med å lage mat til småttiser? Ingen ideer er tåpelige - her diskriminerer vi ikke!

Rustikke blåbærmuffins med lønnesirup

Jeg husker at jeg en gang for mange år siden hadde skikkelig dilla på blåbærmuffins med lønnesirup. Et minne ble til en tanke i hodet, som ble til denne, om jeg tør si det selv, meget vellykkede rekonstruksjonen.

Dette er skikkelige muffins. Skikkelige, deilige, saftige, myke, rustikke muffins. Akkurat passe søte, og veldig, veldig gode! Hva kan være mer kos i høstmørket?

Blåbærmuffins med lønnesirup

Gir 12 små eller 6 store muffins.

• 2 egg
• 50 g smeltet smør
• 1 dl kefir eller kulturmelk
• 1/2 dl lønnesirup
• 1/2 dl sukrin
• 1 dl kokosmel
• 2 dl havremel (malte havregryn)
• 2 ts bakepulver
• 1 ts vaniljeekstrakt (eller noen dråper vaniljeessens)
• 200 g blåbær

Fremgangsmåten er enkel som (nesten) alltid: Bland sammen ingrediensene til røra, og bland blåbærene forsiktig i til slutt. Dersom du bruker frosne blåbær (som meg), må de tas rett fra fryseren når du skal blande dem i. Rør så lite som mulig når blåbærene er i røra, ellers ender du opp med en grålilla guffe.

Stekes ved 180 grader i 20-40 min. Jeg lagde små muffins i silikonformer og brukte frosne bær, og de måtte da steke i 35 minutter for å bli ferdige. Steketiden vil antageligvis være kortere dersom du bruker papirformer, og lenger om du lager større muffins. Hold et øye med dem og prøv deg fram er mitt tips!